Visjon & bakgrunn

Tirsdag den 23. april 2002 kom det et profetisk budskap som sa at Herren ville reise opp et senter for lovsang 24/7.

Der skulle det synges, prises, tilbes, og bes! Herren skulle søkes av en generasjon med pasjon for Gud og hans nærvær. Dette senteret skulle være en ”ambassadør for lovsang”, et lovsangens hus, der nye sanger og ny musikk skulle skapes. Stedet skulle fylles med Herrens herlighet, det ville være profetisk lovsang og musikk og glede i Den Hellige Ånd. Det skulle til og med være ”live lovsang” 24 timer i døgnet som skulle «kringkastes» jorden rundt! Hvordan skulle dette gå til? Ingen av oss kjente til noe tilsvarende, ingen av oss visste at dette pågikk andre steder i verden, og tanken på at noe skulle «kringkastes» jorden rundt var ganske utenkelig i 2002.

Etterhvert ble forståelsen av hva Gud ville gjøre fordypet. Det ble åpenbart at dette også skulle være et senter for barmhjertighet. I 2005 ble visjonen tydelig formulert. Vi skulle ha ”Et senter for lovprisning og barmhjertighet” som ”rekker hendene oppover mot Herren i hengiven tilbedelse og utover til den trengende i et praktisk uttrykk for Guds kjærlighet. ” Tanken er at de samme hender som løftes opp til Gud i lovsang, er de samme hender som legges på den syke, og som velsigner ”den fattige og elendige.”

Visjonen var nå formulert på et papir. Men fram til 2014 skjedde det lite som beveget visjonen i retningen av å bli oppfylt. Da flyttet Jesus Church inn i Markus kirke. Innfor Jesus Church sin åpningsgudstjeneste i kirken hadde vi 40 dager med daglige bønnemøter, og året etter begynte vi med morgenbønn. Siden høsten 2015 har det vært bønnemøter i Markus kirke fra kl 5-8, seks dager i uka, pluss ukentlige bønn – og lovsangskvelder. Flyttingen til Markus kirke innebar at mange års ”nomadetilværelse” var over for Jesus Church, men det var noe mye mer enn det. For dette var ikke en ”hvilken som helst kirke.”

En morgen kl 5, dukket tre uniformerte politifolk opp i Markus kirke. De hadde fått et tips om ”mistenkelig aktivitet” på denne tiden av døgnet i kirken. Hvordan kunne det ha seg at det var folk og lyder i denne kirken kl 5? Stor ble overraskelsen da politiet så lovsangsteamet og mennesker som gikk rundt i kirken og priste Gud!
Vi fortalte politiet at vi lovet Gud, ba for byen og landet vårt, og at vi egentlig drømte om å ha en døgnåpen kirke der det var lovsang, bønn og barmhjertighet og hjelp til mennesker 24/7. En av politibetjentene så på oss og sa: ”Hvorfor gjør dere ikke bare det!?” Denne setningen brant på innsiden av oss i tiden framover, men det var fortsatt noe som skulle på plass. For hvordan var det mulig å gjøre det, å opprettholde et slikt senter måned etter måned, år etter år?

I taket i Markus kirke er det malerier av åtte engler som forkynner budskap. Den første man ser når man kommer inn fra Ullevålsveien sier ”Bed uavladelig.” Den neste sier: ”Ofre Gud takksigelse.” Og den neste: ”Syng av fryd for Herren.” En engel i taket som sier ”Be uavlatelig!” Finnes det en kirke i hele Norge, ja i hele Europa for den saks skyld, der dette er skrevet i taket i kirken? Dessuten er det en forunderlig kunstnerisk framstilling bak alteret som forestiller de fire livsvesener som dag og natt roper ”Hellig, hellig, hellig.” Her finnes også ”24 kroner” som kastes ned innfor Guds trone – og ild utgår fra den. Dessuten skyer av herlighet – tankene går både til Åpenbaringsboken og til Esekiels bok. Sammen med englene i taket visualiseres en visjon av himmelens herlighet.
Her var stedet der visjonen om lovsang, bønn og barmhjertighet skulle oppfylles! Dette ble stadfestet på ulike måter gjennom 2014 og 2015. I denne kirken skulle Herrens navn loves, prises og æres døgnet rundt! Det var Guds plan og vilje.

En sommerdag i 2015 kom svaret. ”Bygg en allianse.” I all sin enkelhet ble dette ordet løsningen.
Jesus Church har tatt initiativet og er «visjonsbærer», men senteret skal drives og bæres av en allianse av menigheter, virksomheter, pastorer og troende over alt. Day & Night – senter for lovsang, bønn og barmhjertighet var altså noe mange skulle stå sammen om å virkeliggjøre.
Umiddelbart kom tanken om å invitere evangelist Håkon Fagervik. Da han talte, fortalte han oss om et syn han hadde hatt som vekket stor undring:
”I 2002 var vi samlet til Bønn for Oslo i Geitemyrsveien på St.hanshaugen. I et av bønnemøtene der så jeg et syn av en strøm som så ut som olje eller honning, full av toner og noter renne ned mot sentrum av Oslo. Kilden for denne strømmen kom ut fra Markus kirke som ikke hadde mye aktivitet på den tiden. Ettersom denne elven rant ned mot Oslo sentrum var det som om en vegg av mørke ble skjøvet ut fra gate etter gate, og lyset strømmet inn over byen. I dette synet talte Gud til meg hvordan lovsangen og bønnen skulle forandre Oslo.»