Markus Kirke

Presentasjon

Markus kirke, denne forunderlige, vakre kirken på St. Hanshaugen i Oslo, ligger bare 900 meter fra regjeringskvartalet. Forunderlig fordi det er som om kirken helt fra begynnelsen er forberedt for den funksjonen den får nå.

Taket er utsmykket med malerier av engler som sier: ”Be uavlatelig”, ”Ofre Gud takksigelse” og “Syng av fryd for Herren.” Dette uttrykker lovprisningen! Bak altertavlen er det en kunstnerisk framstilling av de fire livsvesenene fra Åpenbaringsboken som synger ”Hellig, hellig, hellig” dag og natt. Gud skal æres!

Andre engler sier ”Frykt ikke, tro kun”, ”Vær glade i håpet”, ”Gud er kjærlighet.” Guds barmhjertighet løftes frem! Og over inngangen er det inngravert i granitt: ”Ha tro til Gud – alt er mulig for den som tror!” Kommer du inn her kan mirakler og helbredelser skje. Her finnes håp for den håpløse!

Kirken har også et bønnetårn, og utenfor inngangen til kirken er det et busstopp med 400 avganger i døgnet og 10 millioner årlige passasjerer.

Dedikert til bønn

Markus kirke ble åpnet den 1. April 1927. Da Jesus Church tok over kirken i mars 2014 fant man et gammelt menighetsblad liggende i en krok. Det ble gitt ut rett etter åpningen av kirken. Tema er bønn fra start til mål.

Bønnens alter

En artikkel har overskriften «Mors alter». «En mor som hadde en stor barneflokk og mye å stå i hele dagen igjennom, pleide hver morgen å stå opp en time før de andre. Hun gikk da ut i kjøkkenet og knelte ned ved en stol. Der øste hun ut sitt hjerte i bønn for alle sine kjære og ba om velsignelse over dem og dagens gjerninger». Videre beskrives hvordan hennes bønner fortsatte å virke etter hennes død, og om betydningen av å bygge bønnealtere.

«Abraham bygget et alter der hvor han slo leir. Det var en av grunnene til den velsignelse Gud hadde lovt han skulle bli til. Vi trenger hjem hvor slike altere bygges. Det er fra slike steder virkningene vil spores etter at vi selv er gått bort. Kjære far og mor, hvor har du ditt alter?»

Forbønnens misjonærer og pionermisjonæren

Så følger en sterk undervisning om «Forbønnens betydning» der Bolette Larsen Hinderli beskrives som en «forbønnens misjonær». Menighetsbladet skriver at «da hun var barn hadde hun i et syn sett store mengder av avgudsbilder og nødlidende hedninger, og Herren hadde talt til henne og sagt: «Be misjonærer ut til å forkynne min pris på jorden!”.

Dette gjorde et sterkt inntrykk på henne. Og etter hvert vaktes i hennes hjerte en dyp medlidenhet overfor de mest forsømte folkeslag. Da hun selv var barn og lekte med andre barn, hendte det at hun måtte springe bak et hus og der få utøse sitt hjerte i smerterop til Gud: «Send misjonærer til de arme hedninger!».

Ettersom hun vokste til ble disse bønnekamper sterkere og sterkere. Ofte måtte hun forlate sin rokk når hun satt og spant, for å ile ut til et eller annet øde sted for å kunne tilbringe en tid alene i bønn. Bolette ble trett av disse bønnekampene, og hun spurte Herren hvorfor hun skulle gjennomgå denne nød. Da viste Herren henne i et syn at hun ba for en fange i en celle. «Be for ham og Jeg vil sende ham ut til å forkynne evangeliet til hedningene”, sa Herren. Da ble Bolette dypt beveget og ropte til Gud: «Jeg skal be for ham!».

Hun merket også at hun fikk be med tillit. Tross kamp og lidelse erfarte hun i sin ånd at Gud ga henne seier, så bønnhørelse ville komme. Hun vedble igjen og igjen å samle sine bønner om denne fange.

Ikke sjelden tilbrakte hun en stor del av natten i bønn. Ofte hendte det at hun allerede ved firetiden sto opp og gikk ut av byen for uforstyrret av alle inntrykk kunne rope til Gud for denne fange, hvis bilde forble klart i hennes sjel. Det var i denne tid at Lars Olsen Skrefsrud kjempet sin veldige kamp i fengselet, og Gud overvant ham. Litt senere får hun høre at en omvendt forbryter skulle tale på et møte – og når hun får se ham for første gang, er det den samme mannen hun har sett i synet.

Lars Olsen Skrefsrud ble en pionermisjonær av dimensjoner. Han startet en stor misjonsorganisasjon som virket i India, og i dag er 150.000 mennesker en del av kirken han grunnla blant Santalene. Han lærte å snakke 18 språk og oversatte deler av bibelen til Santal. Menighetsbladet avslutter: «Hvor underlig å vite at mens Skrefsrud kjempet sin tunge kamp i fengselets ensomhet, holdt Bolette trofast ut i inderlig bønn borte i Haugesund, og så ble han denne merkelige arbeider og dette store redskap i Guds rike».

Menighetsbladet som er funnet i kirken handler om bønn. Kan det være et tegn på hva kirken nå skal brukes til? Bønn om enhet, frimodig bønn, bønnaltere og forbønnsmisjonærer som ber løs misjonærer, er også overskrifter for Day&Night.